JEG HUSKER SIST SERIEGULL.

Året 2005 da Vålerenga Fotball ble seriemester. Hvor jeg var når gullet ble delt ut?. Tja kan ikke skryte på meg at jeg var i Skien og føltes som den eneste. Med en snart 1 år gammal sønn og frue. Valgte jeg sofaen, trygt å godt og helt sikkert litt i ammetåka. Men fy faen så stort det var at Vålerenga Fotball ble seriemester det året. Om jeg klarte å komme meg ned til Rådhusplassen for å feire gullet?. Nei, bor man på Vålerenga så er det en gyllend regel: Neda for bommen på Gæljeberg går man aldri. På denne tiden var det i mine øyne Kampen Pub som var min pub. Det som nå er Kims, Vålerenga Vertshus på denne tiden var så som så. Dette var på tiden før, man endret både stedet og eiere etterhvert. Men på Kampen pub fikk jeg tatt min egen lille seiersfest. Der jeg satt i baren, gliste og gråt om hverandre. hilste på kjentfolk og tenkte: Tenk at jeg har opplevd dette her. Ett seriegull veier like mye som alle de timene man har lagt ned i gratisarbeid for positiv og bra tribunekultur. La oss kalle det lønn for strevet. Stor takk til alle som bidro med et eller annet i 2005. Ikke minst alle gutta, Reka & co, ikke minst den som nesten aldri blir nevnt rundt ett a-lag nemlig matrix Pål Engebretsen som er i klubben den dag idag.

Så la oss håpe at kanskje Vålerenga vinner seriegull iår. Hadde vært jævlig kult merker jeg, Det fortjener både klubben og alle andre som legger ned mye tid for klubben i sin hjerte. Jeg inngår ikke noen veddemål på dette. Kom dere på kamp.

‪#‎evigtro‬

MikkelKå